Sommerjobb!

Jeg har hatt sommerjobb siden jeg som ung jente plukka jordbær. Jeg har stått bak disken i en liten koselig kolonialbutikk i Ila, jeg har vært tilkallingsbarnevakt for ferierende gjester på campingplass, jeg har drevet bed&breakfast, jeg har vært koldjomfru på hotell, jeg har jobba på «vanlig» sykehus og på psykiatrisk sykehus, jeg har planta skog, jeg har vært industriarbeider (produsert yoghurtbeger), jeg har jobba på feriekoloni….. og det er det jeg kommer på sånn i farta.
Det jeg skulle si, er at jeg fortsatt sommerjobber!
Det vil si; sommeren er kjempetravel med tanke på produksjon av varer til årets største marked; Rennebumartnan, som i år går av stabelen helga 16.-18.august. Her møter jeg mange faste kunder, og jeg vil så gjerne stille med gode nyheter.
I fjor gikk de håndtrykte handlenettene som varmt hvetebrød. I tillegg til kjoler og tunika som ellers.
I år har jeg med masse skjerf i 100% silke, disse er trykt ved hjelp av det jeg plukker i naturen, ecoprint.
Kjolene lages for det meste i 100% økologisk bomullschenille. Godt for kroppen, og godt for naturen å slippe mikroplast. Noen viscosekjoler blir også med.
Så nå er det bare å glede seg til de nye trykkrammene kommer, brette opp ermene og jobba på!
Første tur går forresten til Rindal der jeg skal være med på Torgdag lørdag 6.juli.
Skjerfene fås også kjøpt på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, hos Fru Amundsens på Bærums Verk, hos Melody Modes i Oslo og på Galleri Villvin i Risør.
(Tar gjerne imot tips til nye utsalgssteder!)
Og som vanlig; avtal gjerne et verkstedbesøk eller titt innom utvalget jeg har her på sida, innimellom finner du også noen nedsatte godbiter!
Fortsatt god sommer!

Om kjoler og håndverk og pris og sånt.

For mange år siden, like etter at jeg var ferdig med 4 år på kunsthåndverksskolen, satt pappa og jeg ute på trappa og snakka om framtida.
Jeg hadde takka nei til en plass på førskolelærerutdanning etter gymnaset, og heller valgt kunstutdanning, hvordan skulle jeg nå tjene til livets opphold?
Jeg hadde , og har vel fortsatt?, tanker om at jeg ville lage noe som de fleste kunne ha råd til å kjøpe. Det var så gøy å male og trykke på stoffer, men å slå gjennom som billedkunstner hadde jeg aldri ambisjoner om, jeg ville heller lage noe «brukbart».
Kjoler, klær?
Men kunne jeg ta meg betalt sånn at jeg kunne leve av det?
Var ikke det usolidarisk? Å lage kjoler som ikke alle hadde råd til å kjøpe?
Pappa sa da at noen kjøper alltid dyrere biler enn andre!
Hvorfor skulle ikke jeg lage kjoler som kanskje kosta litt mer?
Folk må få velge selv hva de bruker penger på.
Han ga meg troa på at det finnes et marked.

Som biler så finnes det også klær i alle prisklasser. Produksjonskostnader, merker, kvalitet – det er så mye som spiller inn.
Men for å fortelle litt om mine kjoler:
Jeg lager en og en kjole. Bak hver kjole ligger mange timer med planlegging i form av skisser, tegning, overføring til trykkrammer, utprøving osv.
Stoffer skal bestilles og betales, likeså fargestoff og binder og sytilbehør. Jeg skal betale strøm, mva og skatt, jeg skal markedsføre, delta på messer osv. Jeg sier ikke dette for å unskylde prisen, men for å forklare.
Jeg utarbeider mønster, klipper, trykker, tørker, fixerer, syr. Det er et håndverk.
Jeg elsker å være i verkstedet mitt omgitt av stoffruller, farger, rammer! Men det er en jobb, innimellom en hard jobb!

Kjolene mine er håndlaga av meg i mitt verksted her i Norge, og de fleste finnes det bare en av.  Jeg kan aldri konkurrere med billigkjeder eller masseproduksjon.

Pappa hadde rett i at folk velger ulikt! Og det må være tillatt.
Jeg er så glad for alle de faste kundene jeg har fått opp gjennom årene, og jeg ønsker alle nye velkommen!

Varm kjolehilsen, Randi

HØST!

Så er den her!
Høsten!
Den klare lufta, mørke kvelder, roen og freden, for ikke å snakke om alle fargene!
Strikketøy, pledd, bøker, ullsokker, fine kopper med deilig te, ettertenksomhet, og av og til litt melankoli.
Musikk, film, plukke inn greiner, snuse inn luktene, tenne lys, lage eplekake og bake brød.
Og høstkjoler! Kjoler med strikka halser og mansjetter! Eller kjoler uten!
Kjoler til hverdag og fest, kjoler og tunika over bukser og skjørt, eller tykke strømpebukser og tights. Sandaler for den varme, joggesko, støvletter, skoletter, pensko, flate sko, høye sko….
Kom gjerne på verkstedbesøk om du er på disse kanter, eller trykk på menyknappen øverst og sjekk ut den enkle nettbutikken min, og gi meg et pling!
Her er noen deilige kjoler å krype inn i på denne tida av året:

Salg? Niks!

Jeg har tatt et valg.
Mine kjoler dumpes ikke på salg.
Du som kjøper en kjole til full pris skal slippe å være redd for at når «sesongen» er over, så kommer den samme eller liknende kjole, på salg til halv pris.
Jeg ser stadig vekk at det reklameres for salg salg salg, men hva gjør dette med markedet? Hva gjør det med merkets renomme? Hvem produserer alt dette som selges til reduserte priser? Hva sier det om hvem som tjener og taper?
Hva gjør det med bruk- og kastmentaliteten vår?
Hva med kloden, forbruk og  forurensing sånn stort sett,  og hva med tanken om det å ta vare på, sette pris på, være glad i noen få fine plagg istedet for å ha skapet fullt av klær du har kjøpt på salg?
Og ikke minst, når det gjelder oss håndverkere, hva gjør det med stoltheten vår over å ha skapt noe, hvis ikke vi selv verdsetter det vi har laget?
Jeg vil ikke være en del av denne masseproduksjonen som spyr ut så mye at en stor del av det må dumpes til lavere pris.
Det er kanskje dumt for noen av dere som syns kjolene koster for mye, men enn om du kjøper EN kjole i året istedet for fire, fem? EN kjole som varer i år etter år?
Kunst og kunsthåndverk er noe varig, ikke døgnfluer som må byttes ut hver vår og høst.
Jeg vil fortsette med å lage tidløse klær som kan plukkes fram år etter år, kanskje etter å ha vært gjømt inni skapet ei stund også.
Vi påvirkes alle av tida vi lever i, jeg påvirkes også av mote, men klærne jeg lager er allikevel ikke moteklær i den forstand at de er umoderne neste år.
Derfor vil jeg jeg heller ikke være med på denne salgskarusellen lenger, ja, jeg har latt meg friste noen ganger til å få litt mer salg, men nå er det slutt på dette.
Jeg vil fortsatt kjøre en slags adventskalender, jeg vil «lokke» med en gratis kjole ved spesielle anledninger, og jeg vil sikkert henge tilside noen prøvemodeller og denslags på et eget stativ i verkstedet der kunder kan prute på prisen, men ellers blir det bare faste priser.
Håper på forståelse  og er mottagelig for kommentarer!
Her er noe av det jeg jobber med for tida:

Nordmørsk Gatefest 27.-28. april

27.-28.april skal jeg være med på Nordmørsk Gatefest i Kristiansund.
Mange kunstnere og kunsthåndverkere skal stille ut i et eget telt, pluss at det vil skje mye spennende ellers i byen. Jeg jobber derfor på spreng med nye kjoler, og håper at mange stikker innom standen min!
Her er link til arrangementet på facebook:
GATEFEST

Tulipanens dag!

Jeg er så glad i tulipaner! Og nå er vi endelig inne i høysesongen!
Jeg syns de er så fine i formen og fargene, og lyden av dem når du pakker dem ut og setter dem i vase er bare herlig!
Å trykke og male tulipaner blir jeg aldri lei av, så nå kommer det straks en ny gjeng!
Her er noen av tulipankjolene jeg har laga tidligere:

Nr 46, str M, kr 1800. Blå chenille med trykte tulipaner i mange farger. Blå tyllkanter. ENJOY!

Nr 42, str M, kr 1800. Sort chenille med hvite tulipaner. Håndstrikka hals og mansjetter i 100% alpakka.

Nr 16. Str L, kr 1000. Bringebærrød og rosa bomullschenille, tylldekor med trykk, strikkakanter.

Følg med her, og på fb: Randi Stubban Kunsthåndverk
Nye kjoler, nye farger, nye måter å bruke tulipanene på – kommer!
Du kan også komme med ønsker!

Godt Nytt År 2018!

Nå er det lenge, lenge siden jeg skrev noe her.
Jeg har vært innom og oppdatert «nettbutikken» nå og da, men det er også det eneste.
De siste par årene har vært litt slitsomme, men nå satser vi på at 2018 blir et flott år for oss alle!
Et riktig godt nytt år til alle dere kjoleglade ❤

Hjemmekontor/stueverksted

Mange har hjemmekontor av og til.
Idag har jeg skisseverksted på stua.
Jeg er midt i planlegginga av kjoler til årets Rennebumartna, – det er litt skummelt å si det, for tenk om jeg ikke blir antatt i år? Pytt, jeg tar sjansen. Årets tema på martnan er «SMAK», og jeg skal i tillegg til masse andre kjoler lage en liten kolleksjon som handler om nettop smak.
Jeg har bestilt endel fine stoffer som du skal få ta en lurkikk på når de kommer, og til disse stoffene lager jeg trykkrammer med ord, tekst, setninger, dikt.

Jeg sitter ved spisebordet, pusen sover ved vedovnen, jeg drikker te.

Jeg vil bruke håndskrifta mi for å komme nær nok i materialet, og jeg tester ut diverse skriveredskaper og skrifttyper, klipper og limer.

Radioen står på. Alltid. Og klokka er blitt 09:07 ser dere.

Dette er hva jeg ser når jeg kikker opp akkurat nå. Mitt lille arbeidsbord som pappa laga til meg for flere år siden, står ved et vindu på stua, og her sitter jeg ofte.

Vi har nettop tatt ned et eldgammelt tre i hagen da det var pill råttent.

Her har jeg noen direktetrykk av noe spiselig, ser dere hva? Jeg syns de er fine, men jeg er litt usikker på hvor godt jeg klarer å få akkurat det samme uttrykket via rammetrykk. Må testes.

Når man har hjemmekontor/stueverksted er det lett å finne på altmulig anna hvis jobbinga går litt trått. Her blir det ripssyltetøy! Og så jobbes det videre.

PS, jeg pleier ikke å ha salg på kjolene mine, men nå som jeg har hatt en lengre pause og skal starte opp litt på nytt, så fikk jeg behov for å rydde, både på stativene og i den enkle nettbutikken her inne.
Det er ingen ting i veien med kjolene som er nedsatt i pris, de er like «tidløse» som det meste av det jeg lager, og det finnes kun en av hver.
Se meny øverst, der finner du også en størrelsestabell om du skulle være usikker på str.

Å lage en kjole.

Jeg er for tida inspirert av surrealismen.
«Karakteristisk for surrealismens kunst er kombinasjonen av ulike gjenstander i nye og overraskende konstellasjoner. Som lyrikeren Comte de Lautréamont uttrykte det: «Vakkert som det uventede møtet mellom en symaskin og en paraply på et operasjonsbord.»» (Store norske leksikon)

Jeg starter som alltid med å klippe ut alle delene til kjolen, og de som skal trykkes festes fast på trykkbordet.

Første trykk, ei sky.

Her kommer giraffen. Se så flott og stolt den er! Oppe på ei sky? Jepp.

Svevende paraplyer

Skyen fylles litt med hvitt og blir mer bomullsaktig. Og her kommer også ballerinaen inn, skal hun hoppe fra kanten?

Paraplyene dekoreres. Gule, røde, rosa prikker, rødt og orange. Alt må males på med tynn pensel.


«Imagination is the only weapon in the war against reality» (Fra Alice in Wonderland)

Navnet mitt trykkes inn i ryggen på kjolen, R’n trykkes nede på skjørtet, og jeg velger røde tyllkanter for å ramme inn det hele.

Etter flere omganger trykk, tørking og varmefixering sånn at kjolen skal tåle vask, så er det klart for søm.

TADDAAAAA 🙂 Ferdig kjole!

Som dere ser så er det mange operasjoner før kjolen henger på dokka, men duverden så artig!
Men det er også arbeidsomt, så ikke si at jeg er så heldig som kan holde på med hobbyen min værsåsnill 🙂 Jeg har lang utdanning, studielån og utgifter til bedriften min.
Allikevel: Jeg er så glad i jobben min!!! Hurra for den sunne galskapen og gleden og lykken og drømmen 🙂

Norsk Kunsthåndverk

Jeg vil med dette innlegget slå et slag for det norske kunsthåndverket siden det meste av det vi omgir oss med i dag blir produsert i andre land.
Jeg er utdanna ved det som den gang het Bergen Kunsthåndverksskole, idag har skolen navnet Kunsthøgskolen i Bergen. Jeg gikk på avdeling for tekstil med hovedvekt på stofftrykk og klær, og jeg har jobba med dette siden 1985 kun avbrutt av perioder med videreutdanning, lærerjobb, bibliotekarjobb. Nå jobber jeg heltid som kunsthåndverker og det er jeg stolt av. Det er viktig å ta vare på håndverksfagene.

Store norske leksikon:
«Kunsthåndverk, blir av fagforeningen Norske Kunsthåndverkere definert slik: Arbeider i tekstil, keramikk, glass, lær, metaller og andre materialer som er formet og ferdig produsert i kunsthåndverkerens verksted – under forhold hvor kunsthåndverkeren er ansvarlig for hele prosessen fra idé til ferdig arbeid.»

Alle mine kjoler er designet, trykt og sydd av meg her på verkstedet mitt i Malvik utenfor Trondheim, og det finnes kun noen veldig få av hver kjole, ja de aller fleste finnes det kun en av i hele verden.
Jeg selger via denne sida pluss direkte fra verkstedet, og jeg er av og til med på messer og utstillinger.

Mine kjoler kan pyntes opp og ned alt avhengig av tilbehør, og de kan dermed brukes i mange sammenhenger.
Her kan du se noe av det jeg har laget, og det som er til salgs til enhver tid finner du under menyknappene øverst. Der finner du også en knapp for kjolestørrelser.