Stoff og garn!

Jeg var så heldig å vokse opp med ei mor som strikka mye.
Hun selv hadde strikka siden hun var lita jente, og det var helt vanlig at bestemor og jentene i familien strikka votter som ble brukt som betaling for varer på det lokale handelslaget.
Mamma vokste opp i Selbu og strikka selbuvotter. Vakre selbuvotter, for det meste i svart/hvitt med nydelige roser på. I mine øyne innvikla mønstre på fire pinner. Pinnene klirra, mønstrene satt innprenta.
Hun strikka og snakka, strikka og så tv, strikka og hørte radio, ja da hun var yngre strikka hun også mens hun gikk hit og dit; da var strikkinga med i den rosemalte bindingskorga med navnet hennes og årstall på. Korga står her i stua mi, og jeg har også ei fin gammel notatbok fra ungdomstida hennes, ei bok som hun har tegna ned masse mønster i. Skatter!

Her kan du lese hva Selbu Husflidsentral skriver om korga:

» Bindingskorga

Verktøyskista for en strikker var bindingskorga. Redskapene for å fø en familie var pinner, nål og saks. Bindingskorga var gjerne gave til konfirmasjon, forlovelse eller bryllup. «

Mamma strikka også kofter og gensere, luer og sokker, og hun lærte meg tidlig å strikke enkle saker som grytelapper, skjerf til dokkene, skjerf til meg selv.
Senere ble det gensere, jakker og til og med kjoler. Jeg husker den gangen jeg strikka stripete genser i mange røde, rosa og orange farger og ei tante av meg lurte på om jeg hadde rota i restekorga. Jeg ble ganske fornærma for jeg hadde vært på Husfliden og kjøpt fint garn jo!
Nå derimot leter jeg i den digre gamle kista mi og finner fram alt mulig slags garn som jeg setter sammen til mitt eget garn og strikker halser og mansjetter til kjolene. Jeg har supplert med endel nytt effektgarn for å få de rufsete uttrykkene jeg er ute etter. Noe glitrer, noe likner ull, noe er langhåret, noe er tykt og noe er tynt. Jeg bruker også bånd, lisser og oppklipte stoffremser som garn. Masse kontraster, akkurat som livet. Og knuter! Vi møter på mye rart, men det uperfekte er minst like interessant som det glatte og perfekte.
Det er så artig! Å se at arbeidet vokser mellom fingrene, maske på maske, farge på farge.
Og det er så gøy å kombinere strikk med myke stoffer som er gode å ha på kroppen.
Akkurat nå lager jeg kjoler for den litt kjølige årstida, kjoler som er gode å krype inn i, kjoler som kan brukes til hverdags, men som også kan pyntes opp til fint med det rette tilbehøret. Noen av halsene er lave, for de som ikke liker høy hals. Jeg har også planer om mer utringa kjoler med kort erme der jeg vil strikke kanter av tynnere garn. Jeg ser for meg lyse kjoler, råhvit, beige, isblå… med dype utringer omkransa av noe rart garn.